De siste seks timene har jeg befunnet meg på kjøkkenet; stresset, varm og klissete og kavet meg gjennom måling, smelting, røring og elting med melposer, smørklatter, sukkerstrø og diverse andre ting man bruker til baking. Jeg har bakt Annes sjokoladekake, noen veldig store boller med vaniljekrem i, noen mindre med sjokolade i og noen med kanel i. Jeg har sunget litt og bannet mer. Men nå er jeg glad og gleder meg til i morgen, jeg blir tross alt ikke såå gammel sier jeg til meg selv mens jeg trøstespiser krembolle nummer 5 og hører på Magnetic fields som synger at the days go by, a million little nights and days go by and I don't mind.

I morgen er det siste veiledning på internpraksis. 1,5 år på poliklinikk for barn er forbi og vi skal gomle Henriettes gulrotkake og sikkert tenke at det er litt vedmodig og litt helt ok. På torsdag drar vi til Bulandet. Jeg er fremdeles litt usikker på hvor det er, og har generelt sett blitt forskrekket over hvor lite jeg har reist rundt i, og vet om Norge. Har iallefall funnet ut at det er en øygruppe vest i havet i Askvoll kommune, at det bor rundt 260 folk på Bulandet og at det er vestligste levende fiskeværet i Norge. Her skal vi leie ein feriebustad noen dager, i rolige omgivnadar med 360 grader havutsikt. og båt. Og det høres jo fint ut. Jeg ønsker meg fiskestang!

Her ska me bu

Og i husa sit folk og ventar
under skyene og regnet
over molda
mellom tinga sine
under himmelen
også gjer dei så mykje
for de vil jo ikkje vente heile tida
men dei ventar
alt dei gjer
er å vente
(fra "Og aldri skal vi skiljast").

I 2000 ble jeg for første gang kjent med "The Sims". Kanskje i overkant godt kjent…jeg ble rett og slett hektet og satt klistret til dataskjermen i hundrevis av timer (fikk en beskjed/advarsel fra spillet etter de første hundre timene). Nå har det gått noen år, og jeg kan fremdeles le litt av alle de absurde situasjonene som oppstod. Nå kommer The Sims 3 (se artikkel Dagbladet), med blant annet mulighet for enda mer detaljerte valg av utseende og personlighet på Simmene som visstnok kan få uante konsekvenser…og muligens en sommer i en helt annen verden enn opprinnelig planlagt.

En Sim i Syden?

De som er innom bloggen min av og til og samtidlig leser pitchfork, har sikkert registrert at jeg også leser pitchfork - spesielt "best new music"-delen. For øyeblikket er det to album jeg har oppdaget der som særlig dominerer spillelisten min; "My Maudlin Career" (Camera Obscura) og "Actor" (St. Vincent). Begge albumene er litt glad-triste på hver sin måte, og gir meg fine sommer-assosiasjoner og lyst på is og jordbær. Så nå venter jeg utålmodig på at solen skal komme tilbake! Siden jeg frustrerende nok (etter sikkert femtisju forsøk, minst) ikke får til å laste videoer inn på bloggen, må du trykke her.

I går på gruppe-bonding (sosialisering med veiledningsgruppen) skrev vi et dikt til Åse som feiret bursdagen sin. På daværende tidspunkt ble vi veldig fornøyde med resultatet. I dag er jeg litt mer usikker, både på hvordan diktet i utgangspunktet var og på den litterære kvaliteten over det hele…men det får bli med på bloggen likevel.

Når mørket nå har senket seg og Åse faller til ro,
faller hun alene eller faller hun som to?
Faller som epler på et tre, eller sko?
Faller som dråper av blod, om du lo.
Faller som blomster på en eng eller mo.
Klo, flo, glo, bro, dette rimer må du tro.

Det er festspill i Bergen, hurra! På onsdag skal jeg se "Og aldri skal vi skiljast" av Jon Fosse og uken etterpå "The European Lesson" med Jo Strømgren kompani. Til tross for at festspillene blant annet har blitt (urettmessig?) beskyldt for å være en elitefestival for hvite, smokingkledde, veletablerte folk med penger, gleder jeg meg veldig. De har gode studentrabatter på samtlige forestillinger og slipper forhåpentligvis inn fattige studenter med slitte Converse også.

…zupoven del ba. Mertepy ven seinur. Cofally ragdah. Jeg aner ikke hva dette betyr, men det er hentet fra en veldig bra låt iallefall…og er en del av det nye og eksepsjonelt fine albumet til Bill Callahan; Sometimes I Wish We Were An Eagle. Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å være en snill og lovlydig forbruker i forbindelse med denne utgivelsen og bestilte den på vinyl fra Amazon, men etter over tre ukers venting gadd jeg ikke mer og lastet den ned fra nettet likevel (denne gang uten dårlig samvittighet). Jeg har ikke hørt mye hverken på Smog (kanskje med unntak av Rock Bottom Riser) eller det forrige albumet til Bill Callahan (som etter min mening var litt anonymt og kjedelig), men dette albumet ble jeg veldig glad i på veldig kort tid, så da får han heller være tilgitt de uanalyserbare drømmene sine. Bildet under her har egentlig ingenting med albumet å gjøre, men det fikk meg til å ønske at vi var en skog avogtil.

Litt mer opplyst og engasjert i de o store verdensproblemene, og litt forundret over manglende spontan deltakelse fra kvinnene på konferansen…det er hovedsakelig hva jeg sitter igjen med etter to dager på World Social Science Forum. Rent intuitivt hadde jeg kanskje forestilt meg et faglig miljø som var mer bevisst på å også få frem kvinnenes syn i de ulike debattene som oppstod etter foredragene…eller flere modige kvinner som nektet å sitte i salen som passive tilskuere og la mennene dominere fullstendig. En åpenlys demonstrasjon på et manglende likestilt sosialiseringsmønster som både var skuffende og tankevekkende…Som en av de ytterst få aktive kvinnelige deltakerne bemerket; "what about the women"?

Tidligere i dag fikk jeg melding fra en kompis med forespørsel om å bli med på "Samfunnsvitenskapens svar på Roskildefestivalen". Etter hvert fant jeg ut at det dreide seg om en nyopprettet konferanse kalt World Social Science Forum i regi av International Social Science Council. Målet med konferansen er å etablere en global, tverrfaglig konferanse der blant annet statsvitere, økonomer, humanister og psykologer kan møtes til dialog, debatt, ideutveksling og forskningssamarbeid på tvers av disipliner…eventuelt bare møte opp litt sånn halvveis forvirret og prøve å få med seg noe interessant på veien. Det dukker iallefall opp masse interessante foredragsholdere, blant annet Jon Elster og fredsprisvinner fra 2007; Rajendra Pachauri. Konferansen har fått tittelen "One Planet - Worlds Apart?" og finner sted i Grieghallen fra 10-12 mai.

Kommer også