Uff, denne fjesboken…Jeg vet, jeg vet jeg gikk å sa at jeg aaaldri skulle på facebook, og vips var jeg der likevel, og bruker i tillegg masse tid der inne. Ganske gøy å høre hvordan det har gått med gamle kjente, men tror likevel det er litt begrenset hvor lenge facebook er spennende…Jeg gir meg selv en uke til…

I går gjorde jeg en kjempeinnsats på lesesalen, med det resultat at jeg er totalt umotivert til å gjøre noe som helst fornuftig i dag. Men kom over noe i pensum jeg faktisk syntes var litt interessant…Noe jeg har irritert meg over med meg selv, er at jeg har en tendens til å ta etter fakter fra de rundt meg. Ikke i veldig stor grad, men jeg gjør det spesielt hvis det er noen som har veldig rare fakter. Jeg liker det slett ikke, det bare skjer helt automatisk. Det viser seg at dette fenomenet har et eget navn; "kameleoneffekten", og det stod litt om dette i trekkteoriboka mi: "Chameleon effect – the tendency towards unconscious mimicry of the nonverbal behaviours of the other people one interacts with, such as postures, mannerisms and facial expressions. They showed (altså Chartrand og Bargh) that people high in dispositional empathy exhibited the chameleon effect to a greater extent than low empathic individulas".

Så jeg er ikke egentlig en hermegås, jeg er bare en empatisk kameleon, og det er visst noe vi alle gjør i større eller mindre grad og bevissthet…Og det var jo litt betryggende å vite…eller…?

Ser du meg?

Denne uken har vi holdt på med psykodrama. Det har vært en kjempeutfordring, men tror alle på kurset har fått (et slags) utbytte av det… Ellers prøver jeg å lese litt da det nærmer seg ny eksamen, blææ. I morgen skal vi på Studentimpulser på Logen, skjer masse gøy (danseteater, revy, stand-up, konserter osv) – helt gratis! Bare å henge seg på for de som ikke har planer…Snublet nettopp over en kjempesøt kortfilm om sauen Shaun:) "Sauen Shaun i dragetrøbbel".

Sauen Shaun

Jeg sendte inn søknad til Helse Stavanger for en måned siden, og etter et telefonintervju idag har jeg fått en muntlig avtale om sommerjobb. Kjempefornøyd og spent! Tiden på Gilde er forbi…nesten litt vedmodig…men bare nesten:)

Etter å ha reist i over 30 timer er jeg ganske trøtt og tumlete i hodet, men siden jeg ikke bør sove (for å justere døgnrytmen), oppdaterer jeg heller bloggen. Det har vært to utrolig bra uker! Det som er så fint med å reise alene, er at man garantert blir kjent med noen. Første dagen på Koh Chang var jeg litt nervøs for å ende opp for meg selv, så jeg kastet meg over en engelsk jente (Lucy) som bodde i Bungalowen ved siden av meg. Den første samtalen vi hadde var noe sånn som dette: Hei, hva heter du, jeg heter Sylvia, skal vi spise middag sammen i kveld? (stakkars jente). Hun var heldigvis kjempegrei, og vi hang ut hver dag til hun måtte dra. Ble kjent med masse engelske jenter og lokale thai folk; og vi har stort sett bare slappet av i hengekøyene, spist god mat, vært på båtturer, snorklet og vært på stranden med fireshow og bøtter om kveldene. Jeg lengter tilbake allerede!

Etter en uke på Koh Chang dro jeg til onkel Bjørn og tante Ming, der jeg også møtte søskenbarn Marianne og søskenbarn Arve, mormor og hennes venn Knut. Der var alle med på innflyttingsfest for en kompis av onkel som har bygget hus i Thailand. Var også i Pattaya der vi blant annet kjørte gjennom den beryktede "Walking street", og Jomtien der mormor har leilighet. Siste kvelden var jeg tilbake i Khao san, fikk brukt opp alle pengene mine og ble stukket av mygg der det var ledig plass.

Nå er jeg hjemme igjen…fattig, myggspist, trøtt og glad:) Har lagt ut bilder i galleriet for de som er interessert. Med unntak av en episode med beina oppi en maurtue og maurtue oppover beina gikk alt kjempefint. Tiden har gått alt for fort. Nå er det tilbake til pugging og sommerjobb-intervjuer (følte kanskje at syv år på Gilde er nok)…men først kommer June, Kathrine og Silje på besøk i helgen, gleder meg:)

Må visst tilbake igjen snart…