Jeg er så lei det ordet at jeg nekter å skrive det, men dagene med febrilsk pugging i et overopphetet rom (og trommelom) i en verden der tiden stod stille er iallefall over for denne gang. Jeg er hjemme i Sandnes der jeg har store planer om å spise sol og slikke is, lese bøker jeg har valgt å lese selv, se film uten dårlig samvittighet og stirre litt i taket om jeg vil. Jeg har begynt å lese la O store feministiske bibel av Simone de Beauvoir, og da har jeg ca lesestoff for halve sommeren, minst. Akkurat nå sitter jeg hjemme i kjelleren min og liker at det rotet som ligger rundt meg bare er mitt og ingen andre sitt, og at det ikke er så mye av det. Jeg liker også at omgivelsene vet hva stillhet er og at jeg kan gå opp trappen til noen andres kjøleskap og gomle i meg andre ting jeg liker. Poster et utrolig søtt bilde Aslak har tatt (til tross for at jeg egentlig ikke liker sånne med poter). God Sommer:)