I dag er det som om høsten virkelig har kommet og fjernet alle spor av sommer for denne gang. Nå har jeg til og med høst i nesen; som på ubarmhjertig vis ble gjort rød og snufsete…heldigvis var jeg frisk nok til å være politisk ukorrekt og bli med på "The terror of tiny town" på filmklubben i kveld; en westernfilm med "all midget cast" der det var lov å snufse, drikke øl og le på helt politisk ukorrekte steder. Siste tirsdag i måneden har filmklubben visninger på Landmark; der det kanskje er noe mindre høytidelig enn ellers. I morgen skal vi på Siddis stand-up med Stand-up Bergen som ble kåret til årets studentorganisasjon i fjor. Og siden morgendagen kun består av Stavanger-komikere kjenner vi selvfølgelig vår besøkelsestid. Ellers har jeg (utenom en hel del skolearbeid) hatt den røde nesen min i Kafka på stranden (det er altså en bok, for de som lurte). En så langt merkelig; men veldig fin bok som er vanskelig å legge fra seg. Siden mine beskrivelser av bøker stort sett begrenser seg til "fin", "bra", "god" eventuelt "dårlig", stjeler jeg litt av Helena Nielsen sin anmeldelse på baksiden av boken som er "hurra!" Og da trenger jeg liksom ikke å si mer.

I dag har jeg bare subbet rundt hjemme, med floker i håret og pysjamas, hørt masse på Richard Hawley, og satt veldig pris på å nesten ikke gjøre noe som helst. De siste to ukene har egentlig utgjort en usedvanlig bra semesterstart. Nå er filmklubben i gang også. På onsdag viste de "Rocket science" som var førpremiere på en film som kommer seinere i høst. En litt atypisk highschoolfilm som var veldig underholdende. Ellers har vi vært på konsert med Syme som var ganske bra, vært på filmquiz på Inside og gjort det ganske dårlig, og vært på nachspiel og sunget singstar-duett som sikkert var ganske forferdelig. Nå skal jeg og hårflokene mine subbe rundt en stund til mens vi hører på lady solitude og gruer oss til å stå tidlig opp i morgen. Mandag…æsj.  

Da jeg var på platekompaniet en dag spilte de så veldig søt indiepopete musikk at jeg tuslet bort til disken og spurte hvem det var, og gikk sporenstreks til anskaffelse av platen som heter Open field…av Taken by trees. Tenkte jeg skulle dele oppdagelsen siden den var så fin, og noen kanskje trenger en musikalsk oppmuntring i høstregnet.

Etter vår lille selvkomponerte fadderuke var det veldig godt å bare holde seg hjemme idag med popkorn og film. Og så har jeg fyrt litt i vedovnen (populært kalt "peisen min"), hørt noen rare knitrelyder fra vedovnen, tenkt at "pytt det var sikkert ingenting", og tenkt på helt andre ting. Etter at jeg hadde spist popkorn, sett film og brent opp en hel del ved, følte jeg meg klar til å møte verden igjen og ta en tur i butikken. Da fant jeg ikke nøkkelkortet mitt. Etter en panisk leteaksjon der jeg endevendte HELE rommet (og da mener jeg HELE rommet, med sokker og alt), konkluderte jeg med at den rare knitrelyden fra vedovnen jeg hadde hørt tidligere på kvelden måtte ha vært nøkkelkortet, og at jeg på mystisk vis hadde forlagt det der i løpet av et mindre bevisst tidspunkt. Jeg iversatte dermed leteaksjon i asken, på febrilsk jakt etter en smeltet stump som en gang hadde vært et nøkkelkort. Etter gjentatt aske-poking gav jeg til slutt opp, lånte nøkkelkortet til en av dem jeg bor med, og tenkte i noen timer på hvordan jeg skulle legge frem for husverten hva jeg hadde gjort. Så kom jeg plutselig på at vesken min har et hemmelig rom, som er så hemmelig at jeg hadde glemt det helt ut, og der lå nøkkelkortet uten så mye som en liten førstegrads forbrenning. Når det hele var over, tenkte jeg på hvor usannsynlig det egentlig var at jeg hadde "forlagt" kortet i vedovnen, men etter en selvkomponert fadderuke er det ikke godt å vite hva man kan finne på:)

Kikker fornøyd på den fine, nye Ikea-hyllen min "Lack", og mindre fornøyd på vannblemmene jeg pådro meg etter min innsats som handy-woman. Hmm…Jeg synes egentlig herr Lack ser litt skeiv ut der han henger. Tilbake i Bergen, der uken blir preget av rot som skal ryddes, møter møtes opp på, og der øl skal drikkes…og kaffe i massevis, fra min nye venn herr Moccamaster som jeg allerede er veldig glad i. Stine og jeg har vært på Ikea og kjøpt fine ting vi trengte, og sikkert en del fine ting vi ikke trengte. Nå skal jeg plassere ting på herr Lack og håpe han ikke ramler ned…to be continued…

Den siste uken har jeg vandret avsted til månen før jeg vendte nesen hjem igjen. I et par dager var jeg kvinnen som elsket Yngve, og nå er jeg den miljøarbeidende nattevakten som snart er student igjen og funderer på hvordan det vil bli, mens jeg hører David Bowies "Changes" surre et sted i hodet mitt. Gleder meg til å dra tilbake til Bergen for å ta fatt på siste semester av første avdeling, og se lys i en ellers så mørklagt teoretisk evighetstunnel. Jeg gleder meg til filmklubb, og rollespill, til Garage og gjenforening med kullingene mine. Jeg gleder meg til høsten, til å drikke te mens regnet pisker mot vinduet; til å kikke inn i flammene på vedovnen min og gomle boller med krem. Jeg gleder meg til å plaske rundt i en pytt eller to i de nye røde støvlene mine, og bare rusle stille rundt i Bergens gater…på vei til noe fint…

Ch-ch-changes
Pretty soon now youre gonna get a little older
Time may change me
But I cant trace time