Forrige semester ble jeg veldig fascinert av kameleoneffekten; som (også beskrevet i en tidligere post) er ubevisst imitasjon av andres kroppsspråk, ansiktsuttrykk etc. Enten vi vil eller ikke blir vi påvirket av menneskene rundt oss og tilpasser oss andres måter å være på. Dette gjør at samhandling blir lettere, og at vi liker hverandre bedre (iallefall ifølge Chartrand og Bargh). Grad av empati i form av evnen til å ta andres perspektiv påvirker kameleoneffekten, slik at mennesker som er flinke til å ta andres perspektiv også viser større grad av atferdsimitasjon. I år stod vi veldig fritt til å velge semesteroppgavetema, så da ville jeg gjerne fordype meg i dette fenomenet.
Samtidig med lesing og skriverier rundt kameleoneffekten, har jeg fått dilla på Woody Allen filmer. Jeg hadde aldri sett en eneste Woody Allen film før for tre uker siden (av en eller annen merkelig grunn), og fikk et sjeldent anfall av overbegeistring som igjen førte til iherdig nedlasting av alt jeg kommer over av hans filmer. Da jeg leste en kameleoneffektartikkel tidligere idag, diskuterte forfatterne en film av Woody Allen, og det viser seg at han har regissert og spilt i en film som heter "Zelig", som på en humoristisk og overdrevet måte skildrer en mann hardt rammet av nettopp kameleoneffekten. Så nå er jeg selvfølgelig kjempeivrig etter å få sett den (som er lettere sagt…eller skrevet; enn gjort, spesielt siden Demonoid nylig ble nedlagt). Hvis noen har denne filmen og kan låne den bort, hadde jeg blitt evig takknemlig (hint, hint).