Det er seint på julaften og jeg er hjemme og kikker på det vesle juletreet mitt med en av Arves gamle vinylplater snurrende på platespilleren mens jeg gomler iherdig på sjokoladenisser og tenker at jul er fint. Og så tenkte jeg at det var lenge siden jeg hadde oppdatert bloggen, og da havnet jeg altså her. Har vært veldig travelt å komme hjem, men fint det også, og nå er det jo jul. Da skal jeg fortsette å spise masse sjokoladenisser og marsipangriser og mandariner, som egentlig er klementiner…og så har jeg fått en ny serie å bli hektet på og nye Murakami bøker jeg gleder meg masse til å lese mens tiden sikkert kommer til å gå altfor fort. Ønsker alle en (fortsatt) god jul, håper dere har fått fine gaver, og er glade og fulle av julegodt.

Ho ho!

Første avdeling på profesjonsstudiet er overstått; hurra:) Ganske snart reiser jeg hjem til jul, og det ser jeg veldig frem til. Mer hurra! Når det nærmer seg jul, gleder jeg meg alltid til mer eller mindre gjennomtenkte lister over de beste platene i året som gikk. Lister er gøy. Jeg har laget min egen mer eller mindre gjennomtenkte liste over hvilke plateutgivelser i løpet av 2007 jeg har satt aller mest pris på:

• PJ Harvey: White chalk
• Arcade fire: Neon bible
• Taken by trees: Open field
• The National: Boxer
• Iron and wine: The sheperd’s dog
• Devendra Banhart: Smokey rolls down thunder canyon
• Band Of Horses: Cease to begin
• The Twilight Sad: Fourteen autumns and fifteen winters
• Jens Lekman: Night falls over Kortedala
• Bright eyes: Cassadaga

Årets beste?

Nå er det bare tre dager igjen til eksamen, klokken er ti på ett og jeg har et langt kapittel om selv og identitet igjen før jeg kan sove:( Kjempelei, buhu, orker ikke mer. Jeg trengte en lett prosesserbar oppmuntring og leste noen tulledikt. Her er ett av dem, (som jeg bare fikset bittelitt på):

Gyrre Myrre Maks
fant en liten saks
som han klippet pensumboken med
først i to og så i tre
Gyrre Myrre Maks

Siden jeg snart har eksamen, og helst ikke bør tenke på stort annet; lurer jeg litt pensum inn i bloggen. Jeg leser sosialkognisjon, og det dreier seg for øyeblikket om stereotyper, som egentlig er et ganske interessant tema.  En sterotypi er en mental representasjon av en sosial gruppe og denne gruppens medlemmer. Uansett om det er fordelaktig eller ufordelaktig er en stereotype en overdrevet oppfatning assosiert med en kategori. Dens funksjon er å rettferdiggjøre og rasjonalisere vår atferd i forhold til denne kategorien; men Allport mener stereotyper noen ganger ligner verden som den er, slik at stereotyper kan inneha en liten del sannhet. Menneskers begrensede kognitive kapasitet gjør at vi har behov for å forenkle virkeligheten, og å danne stereotyper sees på som uunngåelig, og i mange tilfeller vanskelig å undertrykke. For å ta bergensere som eksempel, blir de ofte sett på som i overkant snakkesalige, selvsikre og patriotiske. Jeg må bare presisere at jeg stort sett liker dem/dere altså:) Kom nettopp over en Nemi-stripe som var utrolig morsom, og demonstrerer dette med stereotyper så bra. Trykk her. Advarsel: Bergensere kan komme til å føle seg litt støtt.

  Bergenser?