Er visst litt treig på bloggefronten for tiden, men her kommer iallefall en liten oppdatering…Nå ble jeg egentlig usikker på hva jeg har drevet på med den siste tiden. Silje var iallefall på besøk forrige helg. Vi var på loftkonsert med "Tim Tygg" hos noen på kullet mitt, og jeg gleder meg masse til ny konsert med dem på et eller annet utested en eller annen gang i mars. Anbefales for de som liker litt alternativ pling plong knitrepop. På onsdag så vi "Ti kniver i hjertet" på filmklubb og har satt i gang med den amerikanske versjonen av Von Triers "Riket", denne kalt "Kingdom Hospital". Det var utrolig frustrerende at den siste sesongen aldri ble spilt inn, så vi satser på å få litt oppklaring av Stephen King. Har tørket støv av gitaren og mimret (i skjul når ingen andre er hjemme og kan høre den amatørmessige klimpringen min) litt til en gammel visesang, så da poster jeg likegodt teksten her i tilfelle den har mimreverdi for noen andre også. Det var alt for nå. Ha det fint:)

I gave my love a cherry, that had no stone
I gave my love a chicken, that had no bone
I gave my love a story, that had no end
I gave my love a baby, with no cryin'

How can there be a cherry, that has no stone
How can there be a chicken, that has no bone
How can there be a story, that has no end
How can there be a baby, with no cryin'

A cherry when it's bloomin', it has no stone
A chicken when it's hatchin', it has no bone
The story that I love you, it has no end
A baby when it's sleepin, has no cryin'

Sometimes I find I get to thinking of the past.
We swore to each other then that our love would surely last.
You kept right on loving, I went on a fast,
now I am too thin and your love is too vast.

But I know from your eyes
and I know from your smile
that tonight will be fine,
will be fine, will be fine, will be fine
for a while.

I choose the rooms that I live in with care,
the windows are small and the walls almost bare,
there’s only one bed and there’s only one prayer;
I listen all night for your step on the stair.

But I know from your eyes
and I know from your smile
that tonight will be fine,
will be fine, will be fine, will be fine
for a while.

Oh sometimes I see her undressing for me,
she’s the soft naked lady love meant her to be
and she’s moving her body so brave and so free.
If I’ve got to remember that’s a fine memory.

And I know from her eyes
and I know from her smile
that tonight will be fine,
will be fine, will be fine, will be fine
for a while.

 

Etter cirka et halvt år hengende på veggen med litt feil skruer, orket ikke Herr Lack mer…et stadig økende antall bøker tynget ham slik at han og alle bøkene til slutt falt sammen og endte sine dager på gulvet. Mens herr Lack har ramlet ned har jeg vært hjemme i Sandnes en tur, og endelig, etter å ha snakket om det sikkert like lenge som jeg har bodd i Bergen, fått meg jobb her..tror jeg…I morgen feirer vi Darwindagen med debatt på studentersamfunnet som blant annet omhandler hvor vidt kjærlighet kan reduseres til kjemiske prosesser i hjernen. Dessuten skal vi lure oss med på medisinerfagfest på Hulen, hihi. Ellers gleder jeg meg masse til filmklubb på onsdag. Grunnen til det finner du her.

Bare en smule ekkelt