Etter å ha hatt besøk av to snille shoppingfantomer som i tillegg hjalp til med hyller og gardiner i helgen, begynner leiligheten (i Bergen der jeg altså er tilbake) å bli ganske fin. Så fin at jeg helst ikke vil forlate den. Bortsett fra et par lange dager på fakultetet, har jeg vært hjemme. Hjemme, hjemme, hjemme! Jeg har blant annet bedrevet tiden med å lage fiskeboller i hvit saus og kjøttkaker…noe som avviker sterkt fra min ellers ganske begrensede tilstedeværelse ved kjøkkenbenken. Hva har skjedd? Har jeg fått et slags husmorskompleks? Er det muggsoppen som har angrepet hjernen min? Er jeg i ferd med å bli sosialt tilbaketrukket for å kunne tilbringe mest mulig tid med mel i håret? Eller er det simpelthen en slags reaksjon på for mange år i for mange kollektiv? Jeg satser på bli normal igjen neste uke…skal bare lage litt komler først.

Hørte tilfeldigvis på denne låten tidligere, og endte opp med å ha den på repeat resten av kvelden.

Words turn into flowers into paper into plastic cups
that tie around a figure that was planted in the snow.
And often is the case that you have set yourself
specific goals you spaz out in mid sentence and your mind
is gripped in fear.
Fear.
I know you're bored, let's take a walk, we'll bring the dog.
Dear.
Be resolute, be forthright, be indicative of all that’s
black and futuristic sea creatures that nibble at your toe.
A patch of blue, a patch of dirt, a patch of prime, a
patch of white, a path through time
that’s held like that because you’re bored.
Bored
We’re better off,
Well shake that cough,
It’s not so bad,
Ok, it’s worse.
So keep your bread and mandolins, your fiddles and
kept up with those you love because the benefits
are great.
The rinse you find the path you grind distorted like a
condiment or feisty cast of characters, de facto , sans secure.
If god begat the Mormon into laymen into brethren
into birthdays into cardinals, and liars.
Don’t take it off
Please leave it on
There is a place
I have a twitch
There is a moustache
There is a cap
There is a wreck
There is a house.
What’s wrong with that?

Vet du hvem Buzz Aldrin er? Jeg var totalt uvitende om denne mannens eksistens inntil nylig. For gøy prøvde jeg å finne ham i "Hva enhver nordmann bør vite"-boken min (som er ment som et botemiddel for en stadig sviktende hukommelse i allmennkunnskapens verden), men han kvalifiserer visst ikke til hva man bør vite i dette landet. Til opplysning er han iallefall det andre mennesket som satte beina på månen…etter Armstrong…som ER kvalifisert. Jeg ble nettopp ferdig med en helt fantastisk bok av Johan Harstad som heter "Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet?". Dette er debutromanen hans og ble utgitt i 2005, og har fått masse oppmerksomhet i pressen uten av jeg engang har hørt om den…heller. Hovedpersonen i boken heter Mattias, og Mattias synes det er helt ok å være nummer to. Han legger stor vekt på at han ikke behøver oppmerksomhet; at han er fornøyd med å være en usynlig del av et velfungerende tannhjul til tross for at han er et sangtalent med mulighet for å virkelig lykkes. Han har en kjæreste han elsker og en jobb han trives i, og for ham er dette helt tilstrekkelig. Men plutselig mister han både kjæresten og jobben, og han blir et lite knøtt eller en joppe og må trøstes og reddes og få hjelp til å finne en ny mening med å leve videre. Hva Buzz Aldrin følte om å komme i skyggen av Armstrong vet jeg ikke, men han slet iallefall med depresjon og alkoholisme i årene etter månelandingen. Alle mennesker har behov for å bli sett og anerkjent i en eller annen form og i større eller mindre grad, og det setter denne boken fokus på – på en utrolig fin måte. Jeg ser virkelig frem til Johan Harstads neste bok. Hva norsk forfatterskap angår for øyeblikket er han min desiderte ener!

Buzz?