For et par dager siden begynte jeg og noen i veiledningsgruppen min av en eller annen grunn å snakke om hvilken Ole Brumm-figur vi likte best. Etter en gjennomgang av karakteristikker ved hver enkelt, fant vi ut at mange av dem fremstod som alvorlig psykisk syke og møtte kriteriene for ulike kliniske diagnoser. Etter en sjekk på nettet oppdaget jeg at en gruppe kanadiske forskere har publisert en artikkel som heter "Pathology in the hundred acre wood – a neurodevelopmental perspective on A.A. Milne". Det var for så vidt ergerlig at de hadde tatt på seg ansvaret for diagnosearbeidet allerede, men det var iallefall morsom (og sikkert litt psykologipolitisk ukorrekt) lesning.

Åtte av de beste høstdagene i Bergen er under BIFF. Da dette er det travleste semesteret av alle semestrene på hele studiet, er det fint å kunne gjemme seg bort i kinomørket når som helst på dagen, og se en film spesielt velegnet til å skyve bort verden utenfor en liten stund. En av de særeste filmene jeg har sett er den svenske vampyrfilmen "La den rette komme inn"…Det er noe veldig fascinerende med vampyrer, og denne er verdt å få med seg. I dag så vi førpremiere på en morsom amerikansk komedie som het "How to lose friends and alienate people". Jeg lo til og med, og jeg ler nesten aldri høyt på kino, spesielt ikke av amerikanske komedier. I morgen går bort til eviglang familieterapi, men da er det enda to dager til BIFF er over og PPT-praksis venter.

Etter å ha ventet og ventet i en hel evighet på oppfølgeren til Antony and the Johnsons "I am a bird now", ble jeg nesten lykkelig over å endelig ha fått tak i EP'en "Another world". Uttrykket har (heldigvis) ikke forandret seg mye siden 2005-utgivelsen og den særpregede, sørgmodige vokalen til Antony Hegarty er like vakker. Her er en anmeldelse av EP'en fra Pitchfork.

Jeg fryser! Det spiller visst ingen rolle hvor mye te jeg drikker, eller hvor mye ullklær jeg tasser rundt i; fingrene er like kronisk kalde fru frysepinn-aktige og leppene like lett blå (det siste der er muligens bare noe det nedkjølte hodet mitt innbiller seg). Da jeg skulle ned i kjelleren for å dusje tidligere var det til og med snø i bakgården! I dag har vi hjulpet Lise og Rasmus å flytte inn i ny, fin leilighet på Støletorget med påfølgende vindrikking og ivrig planlegging av tur til San Francisco i februar/mars for å kurses i control mastery theory. Jeg vet egentlig veldig lite om denne byen, men etter å ha vært inne på wikipedia fant jeg blant annet ut at det er i California og at Golden Gate Bridge ligger der. Dessuten må man i følge Scott McKenzie sørge for å ha blomster i håret.

Fine hus…