Etter å ha kjempet meg gjennom tidenes vanskeligste multiple choice-eksamen lurer jeg på om apatien og likegyldigheten rett og slett tok litt overhånd, og om jeg kan skylde på Crystal Stilts hvis jeg stryker. Nå har jeg sittet å stirret på haugene med klær på gulvet en stund og håpet at de skulle stryke, brette, sortere og pakke seg selv ned i kofferten. Så langt uten hell. Kanskje det hjelper å blogge. Om få timer drar vi (altså Solveig, Lise, Stine og jeg, pluss diverse andre medkullinger) til San Francisco. Jeg har ikke blomster i håret enda, men kanskje et par sommerfugler og noen stresshormoner som har forvillet seg dit. Jeg gleder meg til å lære om kontroll-mestring teori, men aller mest til å gå på oppdagelsesferd i Winchester Mystery House, se på gamle trær i Muir Woods og generelt bare oppleve byen. Er tilbake i Bergen om drøye to uker; forutsatt at jeg kommer meg avgårde i det hele tatt da:P Ha det bra så lenge.

Uææ, nå er jeg fryktelig lei nevropensum! Dagens (eller egentlig ukens) eneste lyspunkt er et litt sånn støy-popete, garage-rockete, akkurat passe dystert band jeg kom over tildligere som heter Crystal Stilts. De har blitt sammenlignet med superfine band som Joy Division og The Jesus and Mary Chain og kom nettopp ut med debutalbumet "Alight of Night". Det gjorde iallefall min for øyeblikket kjipe eksamenspanikk-hverdag litt lettere!

På en av forelesningene vi hadde i klinisk nevropsykologi fikk vi se denne danseren, og ble spurt hvilken vei hun vendte seg – altså med eller mot klokkeretningen. I mitt hode danset hun til å begynne med bare med klokken, og jeg kunne ikke begripe at mange andre mente hun gikk i motsatt retning. Det skal visstnok bety at jeg har en høyredominert hjerne. En høyredominert hjerne er orientert mot det kreative, helhetlige og følelsesmessige, nonverbal forståelse og kommunikasjon, samt evne til å bruke flere sansemodaliteter på en gang. Hvis du oppfatter at danseren går mot klokken er dine dominerende kognitive funksjoner sannsynligvis knyttet til både impressivt og ekspressivt språk, nøyaktige hukommelsesspor, logisk tenkning, fokus på detaljer, regler og rutiner, og bruk av en sansemodalitet om gangen. Disse funksjonene er primært lokalisert i venstre hjernehalvdel. Dette bildet blir selvfølgelig en forenkling av virkeligheten, og de fleste vil nok etter hvert se at hun kan snu seg i begge retninger (etter litt øving kan man bestemme retningen selv). Det var uansett en morsom påminnelse om hvor kompliserte hjernene våre er, og hvor subjektiv vår oppfatning av sanseinntrykk kan være.

I utgangspunktet fullstendig meningsløs internettsurfing fører av og til noe nyttig med seg…iallefall noe gøy. Jeg har alltid likt å spille Scrabble, og for et par dager siden oppdaget jeg at man kan spille Scrabble (eller ordspill som de kaller det) på nett! Da jeg har en tilsynelatende uoverkommelig bok om hjerne og atferd og et tilsynelatende enda mindre overkommelig kompendium i klinisk nevropsykologi som ligger og venter på at jeg skal lære dem utenat, gikk jeg fra å like Scrabble til å elske Scrabble og få et utrettelig behov for å bytte ut tunge nevropsykologisk relevante begreper som patognomonisk, intrauterine og synkinesier med fine scrabbleord som HALTER, LETE og VELLING. Ordspill finner du (på eget ansvar) her.