This is a story about people who once lived on the moon. Nowadays, there's no one up there, but up until just a few years ago, the place was mobbed. The people on the moon thought they were very special, because they could think their thoughts in any shape they wanted. In a shape of a pot, or a table, even in the shape of flared pants. So people on the moon could bring their girlfriend an original present, like an I-love-you thought in the shape of a coffee mug or an I'll-always-be-true thought in the shape of a vase. It was very impressive, all those shaped thoughts, except that as time passed, the people on the moon came to a kind of agreement about how every thought should look… (fra "A thought in the shape of a story").

I en bokhandel i Height-Ashbury fikk jeg anbefalt en novellesamling av Etgar Keret som heter The Nimrod Flipout. Den israelske forfatteren har uttalt at som israeler er det vanskeligere å fornekte at livet er depressivt og farlig, tatt i betraktning at du kan bli sprengt i filler mens du drikker din daglige kaffe (se artikkel). De små historiene hans er surrealistiske, kreative og galgenhumor-morsomme, noen ganger underfundige, andre ganger tilsynelatende helt meningsløse, og i sin helthet; definitivt verdt å sjekke ut. Når det gjelder bedbugsene har jeg hatt noen rare drømmer om at de hopper og spretter rundt forbi i leiligheten min, men så langt er det heldigvis ingen tegn til dem i virkeligheten.

Hjemme igjen! Å skrive et blogginnlegg om hva jeg har opplevd i San Francisco føles ganske uoverkommelig, men det var iallefall en fantastisk by med et stort mangfold og mye gøy å ta seg til. Høydepunkter var (utenom et utrolig bra og viktig kurs i kontroll-mestring) Lambchop-konsert i Great American Music Hall, Height-Ashbury, Alcatraz, Muir Woods og sykkeltur over Golden Gate Bridge (de 3 sistnevnte på bilder nedenfor her). En liten overraskelse var et bedbugs-infisert hostell…en historie som forhåpentligvis ikke har noen "to be continued" knyttet til seg (de er ofte veldig reiselystne og glade i familieforøkelse). Nå prøver jeg å omstille meg til hverdagen igjen, med potensielt nye samboere og kløende bedbugs bitt som stadig påminnelse om en kjempefin tur.