De siste seks timene har jeg befunnet meg på kjøkkenet; stresset, varm og klissete og kavet meg gjennom måling, smelting, røring og elting med melposer, smørklatter, sukkerstrø og diverse andre ting man bruker til baking. Jeg har bakt Annes sjokoladekake, noen veldig store boller med vaniljekrem i, noen mindre med sjokolade i og noen med kanel i. Jeg har sunget litt og bannet mer. Men nå er jeg glad og gleder meg til i morgen, jeg blir tross alt ikke såå gammel sier jeg til meg selv mens jeg trøstespiser krembolle nummer 5 og hører på Magnetic fields som synger at the days go by, a million little nights and days go by and I don't mind.

I morgen er det siste veiledning på internpraksis. 1,5 år på poliklinikk for barn er forbi og vi skal gomle Henriettes gulrotkake og sikkert tenke at det er litt vedmodig og litt helt ok. På torsdag drar vi til Bulandet. Jeg er fremdeles litt usikker på hvor det er, og har generelt sett blitt forskrekket over hvor lite jeg har reist rundt i, og vet om Norge. Har iallefall funnet ut at det er en øygruppe vest i havet i Askvoll kommune, at det bor rundt 260 folk på Bulandet og at det er vestligste levende fiskeværet i Norge. Her skal vi leie ein feriebustad noen dager, i rolige omgivnadar med 360 grader havutsikt. og båt. Og det høres jo fint ut. Jeg ønsker meg fiskestang!

Her ska me bu

Og i husa sit folk og ventar
under skyene og regnet
over molda
mellom tinga sine
under himmelen
også gjer dei så mykje
for de vil jo ikkje vente heile tida
men dei ventar
alt dei gjer
er å vente
(fra "Og aldri skal vi skiljast").

I 2000 ble jeg for første gang kjent med "The Sims". Kanskje i overkant godt kjent…jeg ble rett og slett hektet og satt klistret til dataskjermen i hundrevis av timer (fikk en beskjed/advarsel fra spillet etter de første hundre timene). Nå har det gått noen år, og jeg kan fremdeles le litt av alle de absurde situasjonene som oppstod. Nå kommer The Sims 3 (se artikkel Dagbladet), med blant annet mulighet for enda mer detaljerte valg av utseende og personlighet på Simmene som visstnok kan få uante konsekvenser…og muligens en sommer i en helt annen verden enn opprinnelig planlagt.

En Sim i Syden?

De som er innom bloggen min av og til og samtidlig leser pitchfork, har sikkert registrert at jeg også leser pitchfork – spesielt "best new music"-delen. For øyeblikket er det to album jeg har oppdaget der som særlig dominerer spillelisten min; "My Maudlin Career" (Camera Obscura) og "Actor" (St. Vincent). Begge albumene er litt glad-triste på hver sin måte, og gir meg fine sommer-assosiasjoner og lyst på is og jordbær. Så nå venter jeg utålmodig på at solen skal komme tilbake! Siden jeg frustrerende nok (etter sikkert femtisju forsøk, minst) ikke får til å laste videoer inn på bloggen, må du trykke her.