Jeg visste at Nick Cave kunne lage bra musikk, men han kan tilsynelatende skrive bra bøker også. Den andre romanen hans ble nylig utgitt (cirka 20 år etter hans kritikerroste første). Bunny Munros død er ifølge Norli-damen en fantastisk bok…og akkurat så sprø, sær og morbid som forventet. Og gidder du ikke lese selv, kan du laste den ned på lydbok og høre Nick Cave lese for deg med egenkomponert stemningsmusikk til! 

Det er så mange inntrykk og tanker som virrer rundt i hodet mitt for tiden at jeg har måttet kjempe litt med en trang til å gjemme meg under dyna. Jeg mistenker at det å gjemme seg faller inn under kategorien "lite hensiktsmessige mestringsstrategier", så jeg prøver å finne gode alternativer. Jeg begynner med mestringsstrategier på bokstaven M og prøver Meditasjon og Mad Men. Sistnevnte er en amerikansk tv-serie som visstnok er veldig bra, og handler om et reklamebyrå og "det skiftende sosiale miljøet i USA tidlig i 60-årene" (fra wikipedia). Jeg håper på en tv-serieavhengighet snarest. Ellers koser jeg meg som vanlig med høsten; en er en og to er to, vi hopper i vand, zik zak, tik tak.

Stadig fjernare, bort. Fjernare
og stadig nærmare. 

Jeg skriver på den nye pc'en min. Trallala. Bokstavene er liksom litt gladere. Jeg har akkurat brukt den til å bestille to fagbøker på nett; "Rusbehandling – en løsningsfokusert tilnærming" og "Endringsfokusert rådgivning", som for øvrig er veldig anbefalelsesverdig lesning for de som er interessert i den slags. Vanligvis kjøper jeg fagbøker på Studia i den tro at Studia er spesielt billig på fagbøker, men så fant jeg ut at jeg kunne spare over hundre kroner på å bestille dem på capris.no i stedet. Nå er både jeg og bokstavene litt gladere:)

Mentaliseringsbegrepet er veldig poppis i fagmiljøer innen både rus og psykiatri om dagen. Jeg og medkullingen min i eksternpraksis skal på kurs i mentalisering om et par uker, og da hadde jeg lyst til å lese meg opp på temaet på forhånd. Etter å ha googlet mentalisering x-antall ganger, og kjøpt boken "Affect Regulation, Mentalization, and the Development of the Self", har jeg så langt fått med meg at mentalisering dreier seg om fortolkning både av egne og andres handlinger. Vi observerer oss selv og andre, og trekker slutninger om hvordan vi og andre tenker, føler, hva vi trenger etc. Noen er "flinkere" til disse fortolkningene enn andre. Hvis vi gir vaskekranen fra forrige post noen menneskelige egenskaper, kan man for eksempel fortolke uttrykket dens som tristhet og tenke at vaskekranen trenger en klem. Hvis man har god mentaliseringskompetanse vil man forstå at hodet lager bilder av virkeligheten, men at disse bildene ikke er virkeligheten og at det alltid vil være knyttet usikkerhet til disse bildene/fortolkningene. Man vil blant annet skjønne at det er en viss sannsynlighet for at vaskekranen er sur eller glad, eller noe helt annet. Evnen til å være en dyktig fortolker av andres og eget sinn er knyttet til god følelsesregulering. Hvis man har en psykisk lidelse kan man si at følelsene er ute av kontroll; altså at man mangler en adekvat følelsesregulering og kanskje tar i bruk uhensiktsmessige mestringsstrategier. Finn Skårderud og Bente Sommerfeldt har skrevet veldig informativt og oversiktelig om mentalisering i blant annet Tidsskrift for Den norske legeforening.

Jeg kom over dette bildet på FFFFound, og kjente at jeg ble full av medfølelse.