Paris er Frankrikes hovedstad og der Eiffeltårnet, Triumfbuen og Louvre ligger…det er sånn cirka det jeg vet om denne byen, derfor er jeg merkelig tom for forventninger to dager før vi drar dit. Jeg har noen vage forestillinger om franskmenn som ikke vil snakke engelsk, koselige fortauskafeer, jazzklubber og hagenisser. Det blir helt sikkert gøy iallefall…og jeg kommer helt sikkert til å shoppe masse! Nå hører jeg på en bra stemningsfremkallende Martha Wainwright synger Piaf-plate mens jeg øver på fransken jeg aldri lærte meg på videregående. J'ai hâte!

Jeg er i pusten min,
den er så stille,
nesten lydløs.

Jeg puster inn og tar i mot,
jeg puster ut og slipper.

Jeg er en bølge som slår mot land
rytmen i kroppen gir meg ro.

Jeg er.  

(fra Marianne Magelssens pustebok "Pust for livet").

man kan bli av dette tunge, triste novemberregnet. Vil bare sove forbi. 

På baksiden av "Terapiens gave" står det at forfatteren er mest kjent for sin popularisering av faget psykoterapi. Det, sammen med litt nedlatende Yalom-mumling fra ulike hold, har gitt meg en følelse av at det ikke er helt stuerent å like bøkene hans. Jeg liker dem likevel…jeg tror nesten at jeg elsker de litt, iallefall et par av dem. Om fem år kommer jeg kanskje til å le av det, og tenke "tenk at jeg nesten trodde at jeg elsket noen av bøkene til Yalom". Det er bra å ha utviklingspotensiale. 

Nydelig plate fra fine små mennesker!