Innimellom hovedoppgaveskrivingen har min fem år gamle nevø banket på døren og fått lov til å forstyrre arbeidet litt. Under et av disse besøkene laget han følgende dikt: 

Nokk, plokk i en lompelokk. Nokk, plokk i en sokkepokk.  
Hundrevis av en sokkelokk av honningkjøtt. 
Opplelokk din gamle plokk. Hokk, plokk, en Star Wars-sokk. 
Hoppelokk din gamle plokk. Opp din skriveboklokk.
Mokk din bokeskopp. Opp til slokk din gamle kokk.
Hopp din dott din dustete mann.
Opp, lokk din gamle dustebæsjete mann. Bæsjete mannemann.
Betlehem mot Star Wars. En stav og en lokk din krabbeklokk.
Lyselokk.
Lysedinosaur.
Flammende dinosaur.
Laserdinosaur.  

Nå er det klart for en av yndlingsførjulstradisjonene mine, nemlig listelaging over de ti beste platene fra 2009. Jeg har ikke i år som ikke i fjor et veldig godt grunnlag for å uttale meg med min under to prosents dekning, men pytt. Albumet til Crystal Stilts ble egentlig utgitt i 2008, men siden det ikke var i salg i vårt lille land før 2009 får det bli med på listen likevel. 

• Bill Callahan – Sometimes I Wish We Were an Eagle
• Florence and the Machine – Lungs
• Andrew Bird – Noble Beast
• St. Vincent – Actor
• Crystal Stilts – Alight of Night
• The XX – XX
• Yo La Tengo – Popular Songs (minus de siste tre låtene).
• The Pains of Being Pure at Heart – The Pains of Being Pure at Heart
• Camera Obscura -My Maudlin Career
• The Low Anthem – Oh My God, Charlie Darwin

Årets beste plate!…?

…med litt halvveis øyemål, blir det kanskje sånn at det ramler sammen et par ganger og må limes, og man tror en stund at det kanskje ikke blir noe pepperkakehus i det hele tatt. Det blir gjerne litt skjeivt når det endelig klarer å stå oppreist på et vis. Og så ler man gjerne en hel masse fordi det er et litt morsomt pepperkakehus…eller en slags pepperkakerønne med et litt for kort tak. Men med litt melis, nonstop og seigmenner på blir det til slutt ganske fint, og man har to forholdsvis fornøyde pepperkakehusbakere som skal bruke linjal til neste jul.