Mitt absolutte favorittnettsted for øyeblikket er epla.no. Ifølge informasjonen på nettsiden deres er det et sted hvor man kan kjøpe "fantastiske og håndlagde ting". Og det finnes faktisk veldig mye bra der (om man bare leter litt), som de bildene under her. 

Bratte, smale gater og gule trikker i tillegg til en kopi av den berømte røde broen over Golden Gate, har gitt Lisboa tilnavnet "Europas San Francisco". En søvnkonferanse der i september har gitt meg muligheten til å dra dit (helt uten å måtte betale for det selv). Har nettopp registrert meg og brukt litt av kvelden til å lese om byen og drømme meg bort. "Lisboa har en annen feel enn andre byer", leser jeg. Er glad i Bergen, men akkurat nå hadde jeg definitivt satt pris på mindre snø og en annen "feel". 

Etter å ha sett filmen "Frida" for noen år siden ble jeg interessert i å finne ut mer om denne meksikanske kunstneren. Jeg har lest bøker om henne, sett flere av bildene hennes, vært i hjemmet hennes i Mexico og sett filmen på ny. Jeg har et portrett av henne på veggen som jeg kjøpte i Mexico. Sikkert farget av det jeg vet om henne ser jeg styrke i det. Men også fortvilelse. Jeg har lest om et liv preget av enorm ambivalens, lykke og sorg om hverandre. Styrt av kjærlighet og styrt av et ønske om å være fri. Lenket fast av smerte, ikke bare fysisk, men også psykisk smerte, og avhengighet til noe som aldri kunne gjøre henne hverken fri eller lykkelig. Tilfeldigvis så jeg nettopp at Hege Duckert har skrevet en bok om Simone de Beauvoir, Billie Holiday, Karen Blixen og Frida Kahlo som heter "Mitt grådige hjerte", der hun viser hvordan tap av kjærlighet kunne åpne opp for kreativitet hos disse kvinnene. Dette blir en del av sammenhengen mellom sorg/det depressive og melankolske og det kreativt kunstneriske som jeg også har skrevet om tidligere, og der man kan trekke frem mannlige kunstnere som Johann Wolfgang von Goethe, Jens Bjørneboe, Edvard Munch og Nick Drake. I boken "Lykketyvene" vier Torkil Berge og Arne Repål siste kapittel til dette temaet. Der stiller de spørsmålet "Kan depresjon bidra til kunstnerisk utfoldelse"? Det finnes (som alltid) ikke et enkelt svar, men de peker på at depresjon kan tvinge frem konfrontasjon med de vanskelige spørsmålene i livet, og hvordan kunst ofte innebærer at blikket rettes innover med fokus på eksistensielle temaer som meningen med livet, tap og smerte. Hege Duckert kommer for øvrig til Kvarteret for å snakke om boken og dette temaet 10 mars.

Litt skuffa over at bollesøndag snart er over uten at jeg har fått i meg så mye som en liten bollesmule. Store deler av kvelden har blitt tilbrakt med lyden av Nick Caves "The Weeping song". Litt fordi jeg er inne i en Nick Cave periode. Litt fordi det føltes passende på en bollesøndag uten bolle. 

Jeg har som nevnt en god del fri for øyeblikket, og denne fritiden vil jeg gjerne fylle med en bra balanse mellom det som er fornuftig og det som bare er gøy. Noe som faller inn under kategorien "gøy" for tiden er å laste ned og se filmer. Dessuten ble Oscarnominasjonene offentliggjort denne uken; også gøy i et nerdehode. Denne uken har jeg sett "Where the Wild Things Are" (for øvrig på kino siden jeg altså kommer meg ut innimellom), "It's Complicated", The Blind Side", "Precious" og "An Education". De tre siste Oscarnominert for beste film (bare den siste filmen fortjent nominert etter min oppfatning). Dagens fornuftighet dreier seg om matlaging, siden jeg gjerne vil ha litt mer velutviklede kokkeferdigheter. I kjøleskapet mitt ligger det kveite. Den lukter død og fordervelse. Den vil forhåpentligvis smake godt (og lukte mindre dritt) i løpet av kvelden…må bare finne ut hvordan først.