Denne uken leste jeg at Mark Linkous er død. Han tok sitt eget liv i en bakgate i Knoxville 6 mars. For min del kommer Mark Linkous alltid til å bli husket som "Sparklehorse"; først og fremst i forbindelse med albumet "It's a Wonderful Life", en tittel som i retrospekt kanskje fremstår noe ironisk. Platen kom i 2001 og omfatter samarbeid med blant andre Tom Waits og PJ Harvey, og var en av de klart beste utgivelsene det året. Mark Linkous har representert popmusikk på sitt mest melankolske og fineste. Det er noe sårbart og skjørt over vokalen, og han formidler triste og surrealistiske stemninger gjennom musikken som virkelig treffer. Deler av livet hans var preget av omfattende rusmisbruk og psykiske vansker, og han slet med store ettervirkninger fra en overdose i 1996. Linkous selv har kanskje fått sin etterlengtede fred, men verden har definitivt mistet en stor musiker. 

Plutselig ble det mørkt i leiligheten min. Det kom en lyd, og så forsvant lyset og jeg ble sittende forskremt igjen i mørket. Jeg har snublet meg frem til sikringsskapet for å se om det bare var å trykke opp en bryter som hadde falt ned, men det var det ikke. Så det er like mørkt. Jeg håper det er sånt som ordner seg av seg selv. Og helst ganske nå med en gang. Pc'en min lyser heldigvis litt opp, det er fint, ellers hadde jeg stilt meg utenfor huset. Nå kom lyset plutselig på, og så gikk det av igjen. Det smalt i radioen. Hjelp! På bt.no står det nå at strømmen er borte i store deler av Sandviken på grunn av en feil i en transformatorstasjon. Kommunikasjonsrådgiver i BKK kan foreløpig ikke si noe om hvor lang tid det vil ta for å få strømmen tilbake:(

strømbrudd=spøkelser

Denne uken skal vi lære hypnose. Jeg har gledet meg til det cirka like lenge som jeg har gått på profesjonsstudiet. Vet veldig lite om hvordan det foregår, og foreløpig er det liksom noe mystisk over det hele. Jeg tenker at jeg i løpet av uken skulle ønske det var mer mystisk enn det viste seg å være. 

Igår var vi invitert i middagsselskap til medkulling Lisbeth som hadde laget Paella til oss. Jeg kan ikke huske at jeg har spist det før, men kompliment til kokken; det var utrolig godt! Jeg har funnet frem til den samme oppskriften på nett og legger en link til oppskriftssiden her. God helg! 

Med nyvunnet kunnskap har jeg nettopp funnet ut at "den nye franske bølgen" (la Nouvelle Vague) er en retning innenfor fransk film fra midten av femtitallet. Karakteristisk for disse filmene var lavbudsjett-produksjoner (med høy popularitet), der filmingen ofte foregikk ute i Paris' gater med håndholdte kameraer. Språket var spontant og direkte, meningene sterke og kreativiteten stor. Man utfordret med dette forestillingene om hva som var god film. Mange filmskapere debuterte i denne perioden, og viktige navn innenfor denne type film er Jean-Luc Godard, Claude Chabrol, Eric Rohmer og Alain Resnais. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av gamle, franske filmer, men ble veldig positivt overrasket over den vi så igår; "Til siste åndedrag" av Jean-Luc Godard. Disse filmene evner visst fremdeles å utfordre forestillinger om hva som er god film.