Det går mot slutten av studiet og en viktig epoke av livet. Den siste tiden har jeg jobbet 40 % som ruskonsulent, 20 % som miljøarbeider og de resterende prosentene som min egen eksistensielt orienterte psykolog og katastrofetankearbeider. Seks år på universitetet ser ut til å kulminere i en autorisasjon som psykolog og en eksistensiell krise. De o store spørsmålene trenger seg på. Mange og viktige valg må tas og motstridende tanker og følelser sørger for å komplisere det hele. Oppi alt dette vet jeg at jeg er tross alt er enormt priviligert. Status for øyeblikket er altså: Mye jobbing, grubling, krisehåndtering, optimisme og eksamenslesing. Blir lite blogging av sånt:P