Med nyvunnet kunnskap har jeg nettopp funnet ut at "den nye franske bølgen" (la Nouvelle Vague) er en retning innenfor fransk film fra midten av femtitallet. Karakteristisk for disse filmene var lavbudsjett-produksjoner (med høy popularitet), der filmingen ofte foregikk ute i Paris' gater med håndholdte kameraer. Språket var spontant og direkte, meningene sterke og kreativiteten stor. Man utfordret med dette forestillingene om hva som var god film. Mange filmskapere debuterte i denne perioden, og viktige navn innenfor denne type film er Jean-Luc Godard, Claude Chabrol, Eric Rohmer og Alain Resnais. Jeg har aldri vært spesielt opptatt av gamle, franske filmer, men ble veldig positivt overrasket over den vi så igår; "Til siste åndedrag" av Jean-Luc Godard. Disse filmene evner visst fremdeles å utfordre forestillinger om hva som er god film.