God dag, jeg er fru Frysepinn, kom hit og ta min hånd.
Den er nok noe blek og kald fordi jeg fryser sånn.
Håret mitt er stivt og rart, det får jeg aldri gredd,
men selv om jeg ser skummel ut; vær nå ikke redd.
Mine rosenkinn er borte og min hud er kald og hard,
ingenting er ganske slik, som det en gang var.
Og et sted på veien frøs mitt hjerte fast til is,
nå ferdes jeg i verden på mitt eget kalde vis.
Det kan vel kanskje hende at du bryr deg bittelitt,
om jeg nå forteller at jeg stjeler hjertet ditt.  
Jeg har levd slik veldig lenge, nå har min sjel gått lei,
jeg tenkte at du kanskje ville bytte plass med meg.
Du dømmes herved til å vandre hvileløst omkring,
men bekymre deg nå ikke for du føler ingenting…