Det var en gang i Singapore, en liten, ekkel kakerlakk som gikk og gråt og var så lei. Han hadde kjærlighetssorg eller noe, og i all sin depresjon bestemte han seg for å innvadere et baderomsgulv. Jentene som bodde der ante fred og ingen fare, og da Stine skulle inn dit for å finne noe, fant hun istedet den lille, ekle kakerlakken. Hun satte i et hyl, og stormet ut derifra. Kakerlakken humret for seg selv, og slengte stolt med følehornene. Stine løp etter hjelp, og kom tilbake med Solveig. Solveig hadde med et glass hun skulle fange den lille, ekle kakerlakken med. Jentene hadde nemlig hørt et sted at man aldri bør drepe en kakerlakk innendørs, da resultatet kan bli at alle kakerlakkvennene prøver å komme sin venn i død til unnsetning. Kakerlakken stormet bak do, og ble der. Jentene prøvde alt mulig rart for å få bort udyret. De hylte en hel del, de la ut en stinkeboks, og de fant frem støvsugeren, men til ingen nytte. Ganske forskremte måtte de gå å legge seg, vel vitende om kakerlakkens tilstedeværelse. Da det ble mørkt og stille, fikk kakerlakken et plutselig anfall av midlertidig sinnsforvirrelse og hoppet i do. Der svømte han rundt hele natten, og ventet på å bli tisset i hodet. Da Solveig fant ham neste dag, kastet hun heller litt dopapir i hodet på ham, og trakk ham ned. Så nå sitter han kanskje på en flåte på havet, og speider etter nye baderomsgulv å innvadere. Men jentene ble iallefall kvitt ham, og levde lykkelig i huset uten kakerlakker resten av oppholdet.